Smith Setters
For de fleste billister som kjører gjennom denne stille sydstats byen på vei på vinterferie til varmere strøk vil disse sorte silhuettene være dekorative, men ha liten betydning. De vil ikke fundere på hvorfor det er en engelsk setter og ikke en pointer som har fått en slik hedersplass i et område som er spesielt kjent for sine pointere. De fleste turister legger nok mer merke til skiltet ved by grensen ”Waynesboro, Georgia. Bird Dog Capitol of the World”. Her i hjertet av ”quail” (rapphønslignende fugl) områdene hvor fuglehunder, jakt og jaktprøver er en del av livet er vanntårnene og skiltet ved bygrensen av stor betydning og noe innbyggerne er utrolig stolte over. De symboliserer en stor champion og hans fødested. Dette er ikke bare en tributt til Tomoka, men også til Harold Ray som trente ham og har skapt et engelsk setter dynasti i hjertet av sydstatenes pointer område.


Historien om Smith Setters begynte i 1946.
Elwin og Inez Smith kjøpte sin første settervalp, Skyrocket’s Pride. 
Dette var en sønn av den fantastiske hunden som forsvarte fanen for Sam Light setterne i mange år – Sam L’s Skyrocket. Elwin Smiths største interesse var å følge skogsfuglprøvene. I de dager trente han hundene sine selv under rettledning av Gene Galloway og Sam Light som var en livslang venn.

Harold Ray har jobbet med fuglehunder i over førtifem år. 

I løpet av denne tiden har han markert seg som en av historiens beste trenere og førere innen sporten i USA. Han begynte som hjelper hos trener Fred Bevan som 16åring. Etter hvert fikk han lov til å trene og føre noen av hundene selv.

Når de var på jaktprøver rundt om i USA fikk han stadig nyttige tips fra den tids store trenere som Jack Harper og John S. Gates. Hos Bevan hadde de 64 hunder.

Harold lærte tidlig at det var umulig å skape en stor hund ut av en hund som ikke hadde de naturlige egenskapene til å gjøre det stort, men han prøvde å få frem det beste hos dem alle. I løpet av de syv årene Harold var hos Bevan lærte han mye. Noe av det nyttigste, som han også benytter i dag, er måten å plukke ut lovende unghunder på. Han tar med seg hele kull med valper på prærien og lar dem jage villfugl. De håpefulle skiller seg raskt ut.

Ekteparet Elwin og Inez Smith hadde hunder i trening hos Fred Bevan. Når Harold bestemte seg for å begynne for seg selv dette året, sammen med sin kone Sherry, spurte ekteparet Smith om han var interessert i å starte opp en kennel for dem på deres eiendom i Waynesboro, Georgia. Dette samarbeidet eksisterer fortsatt i dag og har gitt fantastiske resultater innen fuglehundsporten i USA.

Harold og Sherry fikk en flott start med flere gode hunder (bl.a. Susan’s Lady Bird) og fantastiske treningsmuligheter på villfugl i Waynesboro. Dessverre ble det et dystert avbrekk når Harold var innkalt til militærtjeneste i Vietnam i 1967. I denne perioden var det en profesjonell trener ved navn George Bailey som tok over hundene. Han var blant annet eier av Silver Heights Cash som vi kjenner her i Norge.

Harold kom tilbake fra Vietnam i 1969. Det var hardt for han å prøve å glemme tiden der, samtidig som det var mye å ta igjen m.h.t. hundene. Det var også viktig for ham å få frem noen store hunder for Elwin og Inez Smith. Det året vant han sitt første ”Championship” med Susan’s Lady Bird.

Tomoka vant National Shooting Dog Futurity i oktober 1971 og kun en måned senere vant han Grand National Grouse Futurity. Denne bragden å vinne de to største prøvene, på rapphøns og rype, har pr. i dag ingen annen hund greid. Tomoka var en av Grouse Ridge John’s mest berømte sønner. Selv om han ikke var den mest elegante utøver, var han kansjke den mest pålitelige av alle Smiths settere og spesielt praktfull når forholdene synes å være som verst.

1970-årene var en fantastisk tid for Smith Setters. Hundene vant til sammen 19 championater og var 17 ganger ”Runner up” ved siden av mange andre 1ste premier. Tomoka, Righteous Dan, Susan’s Lady Bird og Cashmaster (e. Silver Heights Cash) var de store stjernene i denne perioden.

Med god støtte fra Elwin og Inez Smith, var teamet Harold og hans kone Sherry og de fantastiske hundene farlige deltagere å konkurrere mot i 1980 årene. Touch of Class, Brannigan, Baraka, Grandeur, Master Craftsman, Brawny Lad, Barnum, Fair Play, Tradition og The Performer (Hall of Fame) var blant de beste. Det er som å lese Hvem, Hva, Hvor for fuglehunder i denne perioden. Smiths lag i 80årene vant ikke mindre enn 22 championater og hadde 15 ”runner ups”. De skrev historie med rekorder som muligens aldri vil bli slått. I tillegg til alle premieringene ble Harold tildelt Årets Hundefører flere ganger. Årets Hund (Shooting Dog) ble vunnet 3 ganger i denne perioden av Fair Play, Barnum og Grandeur.

Samtidig holdt Harold på med mange unghunder. Disse vant bl. a. National Shooting Dog Futurity to ganger. Men det største var vel når fire kullsøsken (e. Sandhill Becky og The Performer) tok med seg alle fire plasseringene i New England Futurity 1988 og så plasserte seg som nr. 1,3 og 4 i National Quail Shooting Dog Futurity. Dette har tidligere ikke skjedd i U.S.A.

To førsteklasses tisper som hører med i enhver oppsummering av Smiths mestere er Amber, en kullsøster av Tomoka, som vant The National Prairie Chicken Shooting Dog Chamionship 1976; og Touch of Class som var en av de mange vinnende døtrene etter Tomoka. Hun vant bl.a. The National Open Pheasant Shooting Dog Championship i New York i 1980.

Det er ikke uten grunn at Smith setterne blir kalt den ”Beste setter familien i Amerika”. Her er en liten oversikt over farskapsprotokollen til Smiths hannhunder opp til midten av 80-årene:

• Skyrocket Hank’s Pride produserte 8 vinnere med 77 plasseringer.
• Righteous Dan produserte 26 vinnere med 91 plasseringer.
• Cash Master produserte 37 vinnere med 163 plasseringer.
• Brannigan har produsert 39 vinnere med 204 plasseringer.
• Pinnacle har produsert 37 vinnere med 119 plasseringer.
• I’m Oscar var far til 113 vinnere med 628 plasseringer.
• Tomoka leder gruppen med 136 vinnere som totalt har 789 plasseringer!
   

---

Tidlig på 90tallet var en tøff tid for Inez Smith og Harold. Elwin Smith døde i 1991 etter et langt sykeleie. Litt senere ble Harold og Sherry skilt. Harold og Sherry hadde vært et fantastisk team 31 år. Han som trener og fører og hun som ”scout” (til hest under prøver for å lokalisere hunden hvis den blir borte). Hun førte også hundene fra tid til annen med de beste resultater.

Harold og Inez bestemte seg for å fortsette. De reiste rundt på prøver sammen selv om Inez Smith nærmet seg 90 år. De trengte ny inspirasjon etter tapet av to mennesker som hadde betydd så mye for dem over en stor del av deres liv. Mye hardt arbeid skulle snart gi resultater. Den store gleden og inspirasjonen skulle vise seg å være en brun og hvit engelsk setter ved navnet Destinaire. Hans kallenavn var ”Jack”. Dette skulle vise seg å være The Performer’s største stjerne og det sier ikke lite. The Performer avlet åtte championer med over 20 titteler.

Destinaire hadde sin debut i 1993 og slo 75 delatkere og vant Northeastern Chamionship. Like etter ble han nr. 2 i North Carolina Shooting Dog Championship. Året 1994 skulle vise seg å slå alle forventninger. Da vant Destinaire tre championater på rad og satte ny rekord i USA ved å slå ut 333 av USA’s beste hunder. Samme år vant han Egyptian Championship og Michigan Open Shooting Dog Championship. I sesongen 93/94 fikk Destinaire fire chapionater og en annen plass. Han beseiret 485 deltakere. Han satte en fantastisk rekord og samlet 4475 poeng mot sine nærmeste konkurrenter som hadde 1500 poeng. Harold Ray fikk tildelt Biskit Top Shooting Dog Handler Award for denne magiske sesongen. Smith Setters var igjen på god vei til å møte et nytt millenium. Destinaire er i dag i Hall of Fame.

Harold Ray og Inez Smith har fortsatt mange gode hunder som New Hope, True Citizen, Thumb’s Up, High Mark og Good Omen for å nevne noen. De to sistnevnte som i en alder av tre år begge har championater er avkom etter Shine On som er hos Kennel Sletthallen i dag. Faren er Hamilton’s Blue Diamond som er faren til Cree som også er en av Kennel Sletthallen’s avlshunder.

Inez Smith og Harold Ray arrangerer en stor jaktprøve på Smith eiendommen i Georgia hvert år – Ga-Lina Amateur Shooting Dog and Derby Classics. Dette er regnet som en av de fineste jaktprøvene i landet kun for amatører. Hundene jakter på en blanding utsatt og vill quail. Grunnen til at de begynte å arrangere denne prøven var fordi de ønsket å kunne tilby amatørene en prøve av høyeste kvalitet med tilsvarende premier og utfordringer som man møter på de åpne prøvene.

Mye tid går også med til å forbedre Smith eiendommen. For 15 år siden var det ikke mulig å sette ut fugl der p.g.a. predasjon. Med iherdig fellefangst og årlig brenning er det nå blitt et mekka for quail og ville kalkuner.

Harold Ray er også et kjent navn blant hestefolket. Han er en annerkjent dressør. Han sier det ikke er så stor forskjell å dressere en hest og en hund. Nøkkelen ligger i intelligensen. Man må stifte et forhold og dyret må respektere deg, men ikke være redd for deg. Du kan ikke trene noen av dem uten disiplin, men hemmeligheten er å vite hvor mye og når den skal anvendes på hvert enkelt individ.

Selv om Harold nylig fylt 60 år er han fortsatt aktiv og entusiastisk. Han er fortsatt fylt av forventninger når han starter en hund på jaktprøve. Han venter seg en stor opptreden og sier at det er det som gjør alt arbeidet verdt det - å se sin hund med klasse og stil opp mot det optimale. ”Dette er de største høyder”. Vi kjenner vel alle følelsen!

Til topp